Jeg fikk være med i ambulansen, og sjåføren snakket om løst og fast med meg, mens kollegaen hans jobbet med pappa bak i bilen. Sjåføren gjorde meg trygg, kollegaen gjorde pappaen min trygg. Wow, tenkte jeg! Dette er jo kundeservice på et helt eksepsjonelt nivå! Her snakker vi kundeservice for livet.

Da vi kom til akuttmottaket på sykehuset, ble vi sluset direkte inn på et eget rom. Da så jeg atter en gang at Covid har gitt oss en helt ny hverdag. Alle vi møtte var i full smitteberedskap. Det var kapper, masker, ansiktsskjold, hansker…. Jeg fikk streng beskjed: – Du blir her, ikke gå noe sted! I tilfelle du bærer med deg smitte.

Heldigvis kom vi begge uten smitte.

Rommet hadde massevis av maskiner for målinger og viktige saker, så jeg følte meg ganske malplassert og i veien. Men alle var så hyggelige! Jeg ble igjen møtt med vennlighet og respekt, selv om de faktisk var midt oppi en stressende situasjon.

Sykepleieren på akuttmottaket var fantastisk. Hun var som en effektiv engel, og gjorde utrolig mye på kort tid. Dyp respekt herfra! Så kom legen. Hun tok seg god tid til å hilse på meg, forklare hva de holdt på med, og hva planen var videre. Respekt igjen.

Kundeservice på hjul

En annen yrkesgruppe jeg aldri tidligere har tenkt på i forbindelse med kundeservice er portører. Hallo! Snakk om kundeservice! Det er de som frakter mennesker som deg og meg, til og fra, hit og dit, døgnet rundt, inne på sykehuset. Hvem har noen gang takket disse? JEG vil takke disse, her og nå!

TUSEN HJERTELIG TAKK, DU FANTAKSTISKE PORTØR. DU GJØR RETT OG SLETT EN UTROLIG VIKTIG JOBB!

Om å bli sett

Siden jeg ble sittende lenge på akuttrommet, fikk jeg god tid til å tenke.

Hvorfor oppfattes noen mennesker som hyggelige og servicemindede? Mens andre, som kanskje gjør nøyaktig den samme jobben, oppfattes som noe helt annet?

På akkurat dette akuttmottaket, for akkurat meg som pårørende, ble det en fin opplevelse. Jeg fikk spørsmål som – går det bra, vil du ha noe å drikke, kan vi gjøre noe for deg… Og humor!  Haha, det var godt du bare ville ha vann, fordi det er det eneste vi kan tilby!

Da vi var ferdig på akutten kom en ny portør. Hei! Jeg heter J og skal sørge for at du kommer trygt opp til sengeposten. Jeg fikk være med, og gikk hakk i hæl hele veien, bak senga og portøren. Og vi hadde ikke før kommet på plass før det kom en enda en smilende sykepleier.

Det ble enda flere prøver, flere leger og undersøkelser, og jeg bøyer meg i støvet.

Dette handler om en mann på 97 år. Hvor lett hadde det ikke vært å avskrive alle symptomer, plager, vondter, og si at, hallo – mannen er snart 100 år. Alt er naturlig….

Men, nei! Ikke der. Heldigvis for oss.

4. april 2023 har jeg vært gift med denne flotte damen i 70 år. DET skal feires!

Arnold, 97 år