Hva innebærer det å være en god lytter, egentlig?

Nøkkelen til et virkelig godt liv ligger i gode spørsmål og den gode refleksjonen, har en forfatter en gang uttalt. Kombinasjonen av relevante spørsmål og aktiv lytting er noe å trakte etter.

Hva er gode spørsmål i forhold til lytting?

Hva er så sammenhengen mellom gode spørsmål og et godt liv? Spørsmål kan få oss til å endre måter å tenke på, eller bekrefte viktige tanker og følelser, men hva er det som gjør et godt spørsmål godt? Og hva er sammenhengen mellom aktiv lytting og det gode spørsmålet?

Å være åpen for andres synspunkter

Tidligere har vi fått oppleve en BI-forsker som er så bestemt i sin måte å tenke på at han velger å ikke lytte til argumenter fra kompetente fagfolk på NHH. Ivar Bragelien fra NHH la fram solide meta-studier, som viser at resultatorientert lønn kan fungere bra i gitte situasjoner, og være et virkemiddel som sikrer et selskaps bærekraft fordi eierne deler risiko med arbeidstakerne. Svaret fra BI-forsker Bård Kuvaas i kronikk i Dagens Næringsliv var av det umusikalske slaget; «Bonus fungerer ikke».

Kuvaas er en dyktig forsker og har stor påvirkningskraft, men han mister noe av kraften når han er så glad i sine egne hypoteser at han bare liker forskningsresultater som underbygger dem og glemmer eller ser bort fra nyanser og forskning som viser noe annet.

«Det er viktig å svinge lykta slik at man ser sider som ikke er åpenbart lett å se», skrev psykolog Nils Tore Meland, og det kan være et godt råd til Kuvaas.

Det å lytte handler ikke bare om å få med seg hva som blir kommunisert, men å «skru av seg selv og sine egne forestillinger» slik at man faktisk er i stand til å lytte.

Ta med LARS i dialogen!

Psykolog Einar Wergeland-Jenssen har lært oss følgende huskeregel for god lytting:

• L    for Lytt oppmerksomt
• A   for Avvent
• R   for Respektér
• S   for Snakk oppriktig

Dette er en fin metode for å kunne lytte bedre og dypere. Er du i overkant rådgivende har du ofte lyst til å komme med forslag til løsninger før du har lyttet ferdig. Du må lytte ferdig og avvente, kanskje stille et spørsmål til, før du kommer med forslag til løsninger. Er du avventende så graver du litt mer og dypere og du vil finne mer.

Noen sier at vi trenger oppmerksomhetstrening, på moderne norsk Mindfulness, for å kunne være nok til stede i samtalen med den vi prater med.

Det er riktig. Oppmerksomhetstrening er utvilsomt nyttig for de aller fleste. Hørsel og tilstedeværelse er en god start. Samtidig er lytting noe mer.

Å lytte er mer enn å høre!

En tidligere kollega av meg var oppmerksomt til stede i et møte med en viktig kunde. Da jeg hørte hva han sa etter møtet lurte jeg på om han virkelig hadde lyttet og om han egentlig forstod hva som var viktig for kunden. Han hadde fulgt huskeregelen for god lytting, men han forsto ikke faget godt nok – da er det vanskelig å kunne lytte.

Det er krevende å være en god lytter. For å kunne tolke det du hører må du ha en referanseramme og forstå konteksten. Det er også en ufravikelig forutsetning at du har respekt for den du hører på. Hvis du ikke tror at samtalepartneren har noe smart å komme med så er det veldig vanskelig å høre at han eller hun sier noe interessant.

Du kan leve greit med å bare høre på deg selv, men du går da glipp av det aller meste, og de aller fleste.

Respekt og nysgjerrighet

Lytteprosessen har 4 elementer: høre, tolke, vurdere og reagere. Når du lytter, tolker, vurderer og reagerer på en musikalsk måte, vil den du snakker med føle seg forstått og respektert. Samtalepartnerne er tilstede i hverandres tanker og følelser, den gode dialogen oppstår, vi er nysgjerrige på hverandre og vi skaper refleksjoner og løsninger sammen.

Det å utforske det du hører, og lytte med respekt, er vanskelig fordi vi har alle våre egne erfaringer og opplevelser som vi har lyst til å dele. Er det manglende respekt som er årsaken til at forskere fra BI og NHH ikke lytter til hverandre? Ordet “samtale” kan deles i to: SAM og TALE. Det krever noe av oss, ikke minst at nysgjerrighetsmuskelen benyttes – at vi er oppriktig interessert i det mennesket som vi sam-taler med.

Lytting krever innlevelse og evnen til å «slå av seg selv»

Skal vi kommunisere effektivt er det avgjørende at vi forstår noen helt grunnleggende mekanismer i vårt eget hode.

Hjernen vår leter konstant etter trygghet og den leter i våre egne historier for å forstå det som skjer. Våre tidligere erfaringer påvirker hvordan vi reagerer på det vi observerer eller hører når andre prøver å formidle et budskap. Hjernen vår sjekker hele tiden i underbevisstheten vår etter tidligere budskap eller opplevelser som minner om det vi hører.  Og så leter den etter bekreftelser på om dette er sant, troverdig, trygt, behagelig eller ubehagelig.

Vi hører et budskap, og vi reagerer med våre egne tidligere erfaringer eller følelser. Er vi klar over dette kan vi gjøre noe for å lytte mer effektivt.

Dag William Haugeto Stang

Du kan speile det du hører underveis for å sjekke ut om du hører riktig

Prøv å gjenta det du hører med de samme ordene som du hørte det. Vanskelig, ikke sant? De fleste av oss vil helst gjenta et budskap med egne ord. Og det er greit, men særlig effektivt for å sjekke ut om du har lyttet til budskapet er det ikke. I en samtale kan du rett og slett avbryte innimellom med spørsmål som: La meg bare sjekke at jeg har forstått deg riktig, det du sier er… ? Stemmer det? Var det sånn?

Og så kan den som snakker komme med mer. Dette kan fortsette igjennom hele samtalen til budskapet er klart.

Deretter kan du forsøke å oppsummere det du har hørt med egne ord.  Og avslutte lyttingen med et spørsmål: Fikk jeg med meg alt? Dette krever at vi venter med vår egen reaksjon, og bestemmer oss for å være på besøk i den andres verden.

Vi må akseptere at vi alle lever i vår egen verden, og at andres opplevelser er like relevante og sanne som vår egen.

I hvor stor grad vi lever i samme verden bestemmes av vår evne til å dele opplevelser og være i kontakt med hverandres perspektiver og historier.

Våre egne antagelser om at vi vet hva den andre snakker om ødelegger i de aller fleste relasjoner. Kontrollspørsmål, parafrasering (gjenta det den andre sa) og forventningsavklaringer er nyttige verktøy for å forsterke effektiviteten.

Balanse i relasjonen

En annen mekanisme som påvirker hvordan du lytter er balansen i en relasjon.  En leder må være oppmerksom på at medarbeidere justerer budskapet som formidles til lederen, etter hvor stor grad ubalansen i maktforholdet oppleves. Fordi lederen er i en maktposisjon er relasjonen ubalansert.

Den samme ubalansen kan komme inn i relasjoner som er basert på stor tillit. Man er tilbøyelig til å la seg bevege mer av mennesker man liker eller har tillit til enn av andre.

Aktiv, oppmerksom lytting krever at du bruker både hjerte, hjerne og din musikalitet

Når du aktivt setter deg selv «på vent», når du bruker empatien din til å lytte med god innlevelse, når du ber samtalepartner utdype de viktigste temaene, attpåtil med en musikalitet og timing som skaper samspill og samklang i samtalen, ja, da er du en god lytter. Og hvis du i tillegg virkelig anstrenger deg for å finne den mest relevante vinklingen, spør deg selv «hvilket spørsmål trenger min samtalepartner nå?», så kommer du veldig langt. Spørsmålets kraft og relevans, samt en god holdning til samtalepartner, er selve plattformen for god lytting.

Lytteteknikker og –metoder betyr svært lite hvis du ikke treffer på tema, bommer på timing eller mangler folkeskikk og musikalitet. Lytting skaper tillit – lytting skaper forståelse og kompetanseløft. Ved å lytte til de rundt deg bidrar du til en bedre arbeidshverdag og -plass!